tilbake til hverdagen..

I dag e det akkurat en måne siden vi kom hjem fra granca, helt utrulig kor mye som e skjedd å kosje alt e snudd på hodet.

Æ kunne aldri i min villeste fantasi ha forestilt mæ at det sku bli sånn her, gå så fort, da vi reiste. 

I dag e det to uke siden vi begravde han far, æ kan ikke fatte det. 

Æ savne han så ufattelig mye, å æ tar mæ sjøl i å vente på han hele tia, æ vente på at han ska komme tuslanes, puste å pese å klage litt på formen, men samtidig me et smil på lur. 

Kan bare ikke fatte å begripe at han e borte, borte for alltid.

Vi hadde begravelse tirsdag 10 februar i sjømannskirka, å det va en perfekt begravelse, vest man kan si det sånn. Kirka va fylt te randen av blomster å familie og gode venna. Selv om en del av de beste vennan fremdeles e i syden å ikke kunne komme, så va det fult, ikke en stol va ledig å det va over 200 persona der. 

Presten holdt en flott minnetale, ho holdt virkelig fokus på at vi va samla før han Far, å ikke bare masse babbel om gud å jesus som æ ofte syns det bli. Det va utrulig personlig å fint. Æ leste opp diktet "tusen tårer" å han Truls sa holdt en fin tale.

Etter vi hadde vært på kirkegården, så hadde vi minnestund på sivilforsvaret i Beisfjord. Det ble også veldig fint og det kom utruli mange.

Så han fikk en fin avslutning, å det fortjente han virkelig.

Æ e så gla for at æ har Josefine, ho e virkelig trøsta våres, å den som får oss te å smile å se fremover. Æ vet ærlig talt ikke kosjen æ sku ha kommet mæ igjennom det her uten ho, lyspunktet :) 

Tida fra han far ble syk å til etter begravelsen så va vi nesten ikke utenfor døra, anna enn på sykehuset, æ orka ikke.

Men vi har vært en tur på babytreff og en tur på bassenget etter det. Ho storkosa sæ virkelig da.

Vi va faktisk også en snartur i Henningsvær, kjørte bare utover på ettermiddagen å tilbake igjen tidlig om morran, fikk ordna litt i leilgheta å Josefine fikk treff farmor litt. 

Ska prøve å være flinkere å skrive her fremover nu..

  "Tusen tårer"

Jeg kan gråte en elv

 stoppe verden med tårer

 lage jordskjelv og sorg 

hate livet som sårer 

Jeg kan løpe et stormkast

 knuse glass med mitt skrik

 hør på meg død  

jeg hater ditt svik 

Tusen tårer kan jeg gråte

 fordi du ikke lenger er

 men jeg vil heller danse for den tiden du var her

Far e borte...

Nu e det vel på tide å oppdatere litt.. Bare noen tima etter æ skrev forrige innlegg så døde han far. Han sovna stille inn å det gikk fredelig for sæ å vi rakk heldigvis å komme dit før han døde.

Æ kan ikke tru at det e sant, at han virkelig e borte.. kosjen e det mulig? Han døde 2 februar kl 03.30. Æ har frykta det så lenge, helt siden vi fikk beskjed om at han va syk for snart 5 år siden.. men likevel, kan ikke tru at han e bort å aldri kommer mer.. 

Men æ e gla for at han slipp å ha ont å slipp å plages mer, det va virkelig forferdelig å se kosjen han hadde det de siste dagan, han fortjente så mye mer.. 

Vi savne han så veldig å det kommer til å være forferdelig nu fremover når vi begynne å innse å merke at han e borte.. enda føle æ at vi leve i ei bobla å at han snart ska kom tilbake.. 

Han ska begraves tirsdag 10 februar, æ grue mæ forferdlig til det.. 

E så ufattelig takknemelig for at vi har fått vært så mye i lag me han å bæsta de her månan, fått kosa oss masse ilag me han den siste tia, kunne aldri ha vært foruten det.

Ellers så e den lille babyen min begynt å bli stor, ho e bare helt fantastisk den jenta, bli som ei sol å helt herlig. Nu ar ho fått styring på hendene sine å kan gripe etter ting. Storkose sæ når ho ligg under babygymmen sin. Har vært frøktelig kaldt de siste dagan så har ikke vært ute med ho, e redd det bli for kaldt for de små lungan vært helt nede i 13 minusgrader.. 

må vel legge ut noen bilda av ho her snart og, ska se om det bli noe ordnings på det til uka.. 

PÅ tide med en oppdatering

Nu e det veldig lenge siden det e skrevet noe her.. Har skjedd vedig mye siden sist å vi har ikke hatt så god tilgang på nett..
Nu har vi vært ei uke hjemme i Narvik, kom hjem den 24 januar. Bæsta å far reiste hjem da så vi ville og dra da så vi fikk være sammen med dem. Far begnte da å bli litt dårligere, men reisa gikk bra å dem kom hjem den 25 etter å ha hatt et stopp i Oslo. Så da dem va kommet hjem dro de til legen for å ta litt prøver å slikt. Fikk resultater på tirsdag å de viste akutt nyresvikt å han måtte dra på sykehuset, han ble lagt inn tirsdag 26 januar. Han va da fremdeles i rimelig "god" form. P.g.a han hadde fått blodoverføring på sykehuset i Spania før dem reiste hjem måtte han rutinemessig legges på isolat i påvente av reusltat på MRSA prøve.
Da æ så han igjen på onsdag va det skjedd utrulig mye, han va nesten ikke til å kjenne igjen.. han far va borte å igjen lå en trøtt og eldig syk mann. Æ ville bare gråte da æ va dær, det e så forferdelig. Det æ har grua mæ så te helt siden han ble syk e omsider skjedd, å æ kan ikke tru det..
Har besøkt han hvær dag på sykehuset men han har for det meste sovet da.. Det e så fælt, æ kan ikke tru at det skjer.. Æ vente enda på at det ska skje et mirakel å at han ska få komme hjem til oss.
I dag va prinsessa med på sykehuse, selv om ho ikke kunne være med inn til han sia han enda e på isolat, så fikk han se ho litt fra døråpninga, han ble så utrulig gla å lyste opp da han så ho :)
Så forhåpentligvis e isolatet oppheva imorra så ho kan få være med inn til han.

Ellers har ho vrt på kontroll denne uka, fått vaksiner i låran, å det gikk bare bra! Ho e blitt 6550gram å 63 cm lang og 42 cm rundt hodet. Har ei veldig fin utvikling og e veldig sterk i nakke og ryggen :) Å sjarmerte helsesøtra me sitt blide vesen, ho e som vanlig blid som ei sol dagen lang :)