Far e borte...

Nu e det vel på tide å oppdatere litt.. Bare noen tima etter æ skrev forrige innlegg så døde han far. Han sovna stille inn å det gikk fredelig for sæ å vi rakk heldigvis å komme dit før han døde.

Æ kan ikke tru at det e sant, at han virkelig e borte.. kosjen e det mulig? Han døde 2 februar kl 03.30. Æ har frykta det så lenge, helt siden vi fikk beskjed om at han va syk for snart 5 år siden.. men likevel, kan ikke tru at han e bort å aldri kommer mer.. 

Men æ e gla for at han slipp å ha ont å slipp å plages mer, det va virkelig forferdelig å se kosjen han hadde det de siste dagan, han fortjente så mye mer.. 

Vi savne han så veldig å det kommer til å være forferdelig nu fremover når vi begynne å innse å merke at han e borte.. enda føle æ at vi leve i ei bobla å at han snart ska kom tilbake.. 

Han ska begraves tirsdag 10 februar, æ grue mæ forferdlig til det.. 

E så ufattelig takknemelig for at vi har fått vært så mye i lag me han å bæsta de her månan, fått kosa oss masse ilag me han den siste tia, kunne aldri ha vært foruten det.

Ellers så e den lille babyen min begynt å bli stor, ho e bare helt fantastisk den jenta, bli som ei sol å helt herlig. Nu ar ho fått styring på hendene sine å kan gripe etter ting. Storkose sæ når ho ligg under babygymmen sin. Har vært frøktelig kaldt de siste dagan så har ikke vært ute med ho, e redd det bli for kaldt for de små lungan vært helt nede i 13 minusgrader.. 

må vel legge ut noen bilda av ho her snart og, ska se om det bli noe ordnings på det til uka..