I dag e det akkurat en måne siden vi kom hjem fra granca, helt utrulig kor mye som e skjedd å kosje alt e snudd på hodet.
Æ kunne aldri i min villeste fantasi ha forestilt mæ at det sku bli sånn her, gå så fort, da vi reiste.
I dag e det to uke siden vi begravde han far, æ kan ikke fatte det.
Æ savne han så ufattelig mye, å æ tar mæ sjøl i å vente på han hele tia, æ vente på at han ska komme tuslanes, puste å pese å klage litt på formen, men samtidig me et smil på lur.
Kan bare ikke fatte å begripe at han e borte, borte for alltid.
Vi hadde begravelse tirsdag 10 februar i sjømannskirka, å det va en perfekt begravelse, vest man kan si det sånn. Kirka va fylt te randen av blomster å familie og gode venna. Selv om en del av de beste vennan fremdeles e i syden å ikke kunne komme, så va det fult, ikke en stol va ledig å det va over 200 persona der.
Presten holdt en flott minnetale, ho holdt virkelig fokus på at vi va samla før han Far, å ikke bare masse babbel om gud å jesus som æ ofte syns det bli. Det va utrulig personlig å fint. Æ leste opp diktet "tusen tårer" å han Truls sa holdt en fin tale.
Etter vi hadde vært på kirkegården, så hadde vi minnestund på sivilforsvaret i Beisfjord. Det ble også veldig fint og det kom utruli mange.
Så han fikk en fin avslutning, å det fortjente han virkelig.
Æ e så gla for at æ har Josefine, ho e virkelig trøsta våres, å den som får oss te å smile å se fremover. Æ vet ærlig talt ikke kosjen æ sku ha kommet mæ igjennom det her uten ho, lyspunktet :)
Tida fra han far ble syk å til etter begravelsen så va vi nesten ikke utenfor døra, anna enn på sykehuset, æ orka ikke.
Men vi har vært en tur på babytreff og en tur på bassenget etter det. Ho storkosa sæ virkelig da.
Vi va faktisk også en snartur i Henningsvær, kjørte bare utover på ettermiddagen å tilbake igjen tidlig om morran, fikk ordna litt i leilgheta å Josefine fikk treff farmor litt.
Ska prøve å være flinkere å skrive her fremover nu..
"Tusen tårer"
Jeg kan gråte en elv
stoppe verden med tårer
lage jordskjelv og sorg
hate livet som sårer
Jeg kan løpe et stormkast
knuse glass med mitt skrik
hør på meg død
jeg hater ditt svik
Tusen tårer kan jeg gråte
fordi du ikke lenger er
men jeg vil heller danse for den tiden du var her