Ett år e gått..

I dag e det gått ett år siden verdens beste far forlot oss og ble en engel. Det e helt uvirkelig at det e gått så lang tid.

Det sies at det tar ett år å "komme over" tapet av noen, og at man etter det mere vil kunne glede sæ og se tilbake på god minna. Alt skal oppleves for første gang uten den man har mista.

Vi har vært igjennom alt nu, høytide og merkedaga, å det har mang en gang vært et stort tomrom etter han som alltid har vært her. I løpet av det året som har gått e det så mange ting æ har ønska han kunne få oppleve i lag med oss.

I begynnelsen så føltes det mest som hele tilværelsen va ribba for mening, og tanken på å noensinne kunne bli skikkelig gla igjen fremsto som helt umulig.

Alt som minte om han og tia som va ble mer negativt fordi det ble til en påminnelse om at han va borte.

Men nu når året e gått, å vi har vært igjennom alt uten han for første gang e det fremdels sårt. Men påminnelsan om han i hverdagen bringe heller frem ett smil nu, enn tåra som før. Så selv om det e umullig å se det når alt står på, så e det sant at med tida til hjelp bli alt lettere.

Men i dag har det vært litt annerledes, det har vært en veldig trist dag. Ikke egentlig mest fordi han døde på den her datoen, men fordi den bringe frem minne om de tonge dagan som va både før og etter. Det va helt grusomt å se han ligge der på sykehuset, og likevel den enorme sorgen når det va over. Begravelsen som hang i lufta. Det va helt uvirkelig.

I ettermiddag har vi i slekta som e her, vært på kirkegården i lag. Pynta litt på grava og tent mange lys. Etterpå hadde vi litt kaffe og vafler å det va hyggelig.

Home sweet home

Nu e vi tilbake i Narvik igjen. Etter en lang dag med reising- tar på for både liten og stor. Sto opp klokka FEM og dro til flyplassen. Flye gikk direkte til Evenes- eller dvs æ trudde det, men va mellomlanding i Madrid. Det førte jo til ekstra lang reise, men heldigvis va det nesten tomt på flyet. Bokstavelig talt- va bare 40 stk ombord så vi hadde god plass. Vet ikke kosjen det sku gått ellers- dersom du har prøvd å sitte på ett lite sete med en aktiv 1 åring på fanget over tid skjønne du ka æ mene- PUH! Men Molly e tålmodigheta sjøl. Og fikk eget sete og klatre å styre litt rundt, vandra litt i midtgangen og sjarmerte de andre reisende.

Men, det ble uansett en laaaang reise- tok nesten ni tima. Og selv om vi mellomlanda måtte vi være i flyet og sitte på plassan. Så det va utrolig godt å komme hjem til slutt. Molly ble kjempeglad for å komme tilbake til alle lekan og tingan sine.

I går va Far sin bursdag- og Molly ble 13 mnd. Vi hadde middag me de av slektingan som e på Granca og feira dagen til Far som sku blitt 79 år. Nok en gang må æ bare si Æ SAVNE HAN SÅ!

I fjor så feira vi hannes 78 års dag og Molly sin 1 mnd, æ hadde diska opp me kalkun og godt tilbehør. VI hadde en veldig koselig dag.

Etter vi kom hjem i kveld har vi bare slappa av, Molly e ikke helt i slag- vet ikke om ho brygge på noe eller bare va veldig sliten. Så tok litt tid å få ho i seng stakkar. Etter ho sovna har æ logge rett ut på sofaen med pledde over mæ og litt snop, sett resten av skal vi danse og god kveld norge. Men nu ska det bli godt å legge sæ!

Ha ei fortsatt god helg!

8 mnd uten Far..

Huff, i dag e det 8 mnd sia han far ble borte. Det e så rart. Har på mange måta vent mæ til det men likevel ikke.. E så utrolig mange ting æ ønske han hadde fått være ilag med oss å oppleve. Særlig bursdagen til gulle, han va så ufattelig gla i ho. Han sku så inderlig fått oppleve ho nu, så stor ho e blitt, og så gla bestandig. E så rart at han ikke e her lenger, at vi aldri får han tilbake igjen.

Heldigvis e det utrolig mange minna, veldig gode minna, å holde fast i. Og ikke minst, kor heldig man e som har hatt en sånn bestefar. Verdens beste! E bare så trist å tenke på at Molly aldri bli å huske han, å ikke får lære han å kjenne heller.

Gravsteinen hannes kom for noen uker siden, det ble veldig bra. Men det bekrefte bare enda mer det faktum at han e borte og at tiden går. Savne han bare så enormt!

Sku egentli blogge om noe litt mer hyggelig, men ble sittende å se på noen bilda fra Molly va helt fersk og det e masse bilda me Molly og Far. Så da spora æ vel litt av kan man si..

Men nu e det på tide å finne senga, Molly har vært urolig på natta siste tida så må bare sove når man kan..

GOD HELG

Savne han far..

Savne han Far så forferdelig mye, ønske så han kunne komme tilbake, kunne være her bare litt lenger, få ha han ilamme oss.

Livet e så urettferdig! Kreft e en grusom sykdom! Æ får panikk hver gang æ prøve å kjenne på den følelsen, at han ikke kommer igjen.. kan ikke tru det, kan ikke forstå det. Savne han så enormt mye å det e så mange ting æ ønske han kunne få oppleve. E ikke klar for å la han gå.

Palmesøndag

Ja, så va det påske igjen.. ikke helt den store "påske-følelsen" her nede, mangle snø, ski, kvikk lunsj å termos :) Meeeeeen, selv om æ gjerne kunne tenk t mæ å vært på hytta nu, 

ska en nu ikke klage over28 grader å STEIKSOL heller

Har hatt skikkeli søndagsfrokost me egg å bacon i dag, ute i deili vær. Så nu ligg både æ å Molly formiddagslur.

I går va vi en tur på stranda på ettermiddagen, va kjempefint- la oss på moloen så vi fikk litt bris å det va bra ellers hadde vi blitt kokt å stekt! Merkes godt at det e vår her nu, e varmt å deili til langt ut på ettermiddagen. Snuppa storkosa sæ å fikk ligge naken å sprelle ei god stund.

 

Har også vært å bada i bassenge hos Bæsta med ho de siste dagan, ho bare elske det, kose sæ skikkelig. Så e den baderingstolen hennes helt genial- ser ut som badevakten der ho sett i den, hehe.. 

På torsdag va det to mnd sia han far døde, e ikke til å tru at det e gått to mnd all

e

rede..

Det merkes godt at han e borte, e forferdelig tomt å trist uten han, verdens beste far!

Har mer å mer bynt å innse at han virkelig e borte, å det slår mæ at æ for resten av livet må æ leve uten han. Livet e urettferdig! 

Men æ e ufattelig gla for at han fikk oppleve Molly, bli litt kjent med ho- og omvendt. 

tilbake til hverdagen..

I dag e det akkurat en måne siden vi kom hjem fra granca, helt utrulig kor mye som e skjedd å kosje alt e snudd på hodet.

Æ kunne aldri i min villeste fantasi ha forestilt mæ at det sku bli sånn her, gå så fort, da vi reiste. 

I dag e det to uke siden vi begravde han far, æ kan ikke fatte det. 

Æ savne han så ufattelig mye, å æ tar mæ sjøl i å vente på han hele tia, æ vente på at han ska komme tuslanes, puste å pese å klage litt på formen, men samtidig me et smil på lur. 

Kan bare ikke fatte å begripe at han e borte, borte for alltid.

Vi hadde begravelse tirsdag 10 februar i sjømannskirka, å det va en perfekt begravelse, vest man kan si det sånn. Kirka va fylt te randen av blomster å familie og gode venna. Selv om en del av de beste vennan fremdeles e i syden å ikke kunne komme, så va det fult, ikke en stol va ledig å det va over 200 persona der. 

Presten holdt en flott minnetale, ho holdt virkelig fokus på at vi va samla før han Far, å ikke bare masse babbel om gud å jesus som æ ofte syns det bli. Det va utrulig personlig å fint. Æ leste opp diktet "tusen tårer" å han Truls sa holdt en fin tale.

Etter vi hadde vært på kirkegården, så hadde vi minnestund på sivilforsvaret i Beisfjord. Det ble også veldig fint og det kom utruli mange.

Så han fikk en fin avslutning, å det fortjente han virkelig.

Æ e så gla for at æ har Josefine, ho e virkelig trøsta våres, å den som får oss te å smile å se fremover. Æ vet ærlig talt ikke kosjen æ sku ha kommet mæ igjennom det her uten ho, lyspunktet :) 

Tida fra han far ble syk å til etter begravelsen så va vi nesten ikke utenfor døra, anna enn på sykehuset, æ orka ikke.

Men vi har vært en tur på babytreff og en tur på bassenget etter det. Ho storkosa sæ virkelig da.

Vi va faktisk også en snartur i Henningsvær, kjørte bare utover på ettermiddagen å tilbake igjen tidlig om morran, fikk ordna litt i leilgheta å Josefine fikk treff farmor litt. 

Ska prøve å være flinkere å skrive her fremover nu..

  "Tusen tårer"

Jeg kan gråte en elv

 stoppe verden med tårer

 lage jordskjelv og sorg 

hate livet som sårer 

Jeg kan løpe et stormkast

 knuse glass med mitt skrik

 hør på meg død  

jeg hater ditt svik 

Tusen tårer kan jeg gråte

 fordi du ikke lenger er

 men jeg vil heller danse for den tiden du var her

Far e borte...

Nu e det vel på tide å oppdatere litt.. Bare noen tima etter æ skrev forrige innlegg så døde han far. Han sovna stille inn å det gikk fredelig for sæ å vi rakk heldigvis å komme dit før han døde.

Æ kan ikke tru at det e sant, at han virkelig e borte.. kosjen e det mulig? Han døde 2 februar kl 03.30. Æ har frykta det så lenge, helt siden vi fikk beskjed om at han va syk for snart 5 år siden.. men likevel, kan ikke tru at han e bort å aldri kommer mer.. 

Men æ e gla for at han slipp å ha ont å slipp å plages mer, det va virkelig forferdelig å se kosjen han hadde det de siste dagan, han fortjente så mye mer.. 

Vi savne han så veldig å det kommer til å være forferdelig nu fremover når vi begynne å innse å merke at han e borte.. enda føle æ at vi leve i ei bobla å at han snart ska kom tilbake.. 

Han ska begraves tirsdag 10 februar, æ grue mæ forferdlig til det.. 

E så ufattelig takknemelig for at vi har fått vært så mye i lag me han å bæsta de her månan, fått kosa oss masse ilag me han den siste tia, kunne aldri ha vært foruten det.

Ellers så e den lille babyen min begynt å bli stor, ho e bare helt fantastisk den jenta, bli som ei sol å helt herlig. Nu ar ho fått styring på hendene sine å kan gripe etter ting. Storkose sæ når ho ligg under babygymmen sin. Har vært frøktelig kaldt de siste dagan så har ikke vært ute med ho, e redd det bli for kaldt for de små lungan vært helt nede i 13 minusgrader.. 

må vel legge ut noen bilda av ho her snart og, ska se om det bli noe ordnings på det til uka.. 

PÅ tide med en oppdatering

Nu e det veldig lenge siden det e skrevet noe her.. Har skjedd vedig mye siden sist å vi har ikke hatt så god tilgang på nett..
Nu har vi vært ei uke hjemme i Narvik, kom hjem den 24 januar. Bæsta å far reiste hjem da så vi ville og dra da så vi fikk være sammen med dem. Far begnte da å bli litt dårligere, men reisa gikk bra å dem kom hjem den 25 etter å ha hatt et stopp i Oslo. Så da dem va kommet hjem dro de til legen for å ta litt prøver å slikt. Fikk resultater på tirsdag å de viste akutt nyresvikt å han måtte dra på sykehuset, han ble lagt inn tirsdag 26 januar. Han va da fremdeles i rimelig "god" form. P.g.a han hadde fått blodoverføring på sykehuset i Spania før dem reiste hjem måtte han rutinemessig legges på isolat i påvente av reusltat på MRSA prøve.
Da æ så han igjen på onsdag va det skjedd utrulig mye, han va nesten ikke til å kjenne igjen.. han far va borte å igjen lå en trøtt og eldig syk mann. Æ ville bare gråte da æ va dær, det e så forferdelig. Det æ har grua mæ så te helt siden han ble syk e omsider skjedd, å æ kan ikke tru det..
Har besøkt han hvær dag på sykehuset men han har for det meste sovet da.. Det e så fælt, æ kan ikke tru at det skjer.. Æ vente enda på at det ska skje et mirakel å at han ska få komme hjem til oss.
I dag va prinsessa med på sykehuse, selv om ho ikke kunne være med inn til han sia han enda e på isolat, så fikk han se ho litt fra døråpninga, han ble så utrulig gla å lyste opp da han så ho :)
Så forhåpentligvis e isolatet oppheva imorra så ho kan få være med inn til han.

Ellers har ho vrt på kontroll denne uka, fått vaksiner i låran, å det gikk bare bra! Ho e blitt 6550gram å 63 cm lang og 42 cm rundt hodet. Har ei veldig fin utvikling og e veldig sterk i nakke og ryggen :) Å sjarmerte helsesøtra me sitt blide vesen, ho e som vanlig blid som ei sol dagen lang :)