Huff, i dag e det 8 mnd sia han far ble borte. Det e så rart. Har på mange måta vent mæ til det men likevel ikke.. E så utrolig mange ting æ ønske han hadde fått være ilag med oss å oppleve. Særlig bursdagen til gulle, han va så ufattelig gla i ho. Han sku så inderlig fått oppleve ho nu, så stor ho e blitt, og så gla bestandig. E så rart at han ikke e her lenger, at vi aldri får han tilbake igjen.
Heldigvis e det utrolig mange minna, veldig gode minna, å holde fast i. Og ikke minst, kor heldig man e som har hatt en sånn bestefar. Verdens beste! E bare så trist å tenke på at Molly aldri bli å huske han, å ikke får lære han å kjenne heller.
Gravsteinen hannes kom for noen uker siden, det ble veldig bra. Men det bekrefte bare enda mer det faktum at han e borte og at tiden går. Savne han bare så enormt!
Sku egentli blogge om noe litt mer hyggelig, men ble sittende å se på noen bilda fra Molly va helt fersk og det e masse bilda me Molly og Far. Så da spora æ vel litt av kan man si..
Men nu e det på tide å finne senga, Molly har vært urolig på natta siste tida så må bare sove når man kan..
GOD HELG
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar