Æ har grua mæ, å vært lei mæ, men skjøve det foran mæ ei god stund nu.
Har vært så lenge til, har æ trøsta mæ med. Men nu, nu e dagen kommet. Nu ska verdens beste lille familie fløtte i fra mæ å Mollyen min. Først ut e Nora, ho reise me fly imorra lamme tante Maja.
Det bli hardt å si hade til dem alle, men den verste e ho Nora. Å vite at vi ikke får følge ho fremover, være der lamme ho når ho utvikle sæ. At jenten ikke ska få leke å herje, kose å klemme på hverandre.
Kosjen si man hadet til noen som e to år?
Kosjen forklare man det til noen som e så små, at dem ikke bli å møtes på ei stund? At dem ikke ska gå i barnehagen ilag lenger?
E blitt så utrolig gla i det der lille vesenet, ho e ei nydelig lita jenta .♥ Lita, men med en enorm personlighet og et stort hjerte.
Kjære, kjære lille Noraen våres, vi bli å savne dæ så masse! ♥
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar